Når et reisemål blir ødelagt, reiser vi videre

«Whenever a destination gets spoiled, we move on»

Det stod det faktisk i en annonse fra en engelsk turoperatør på 1990-tallet, akkompagnert av et bilde fra spanske Benidorm. Heldigvis har de fleste turoperatører en helt annen holdning og praksis, selv om jeg i sommer har sett eksempler som får meg til å lure.

Vi leser i media om avføring langs veien, bæsjing i skogen, parkeringskaos, overfylte ferjer, skuffa «coolcation»-turister og tisstrengte franske inntrengere på noen av landets naturperler. Det meste har handlet om noen utfordringer noen få dager i sommer på noen få reisemål.

I sommer har vi sett økt antall gjester – både norske og utenlandske – både til vanns, på land og i lufta. Interessen for Norge som reisemål er stabil og høy. Det hører vi fra både reiselivsnæringen og ikke minst kontorene våre i utlandet. Faktisk er det slik at Norge har hatt en sammenhengende månedlig vekst målt i utenlandske kommersielle overnattinger helt siden april 2023. Samtidig har nordmenn reist i eget land – det ser vi både av juni-tallene fra SSB og ikke minst Benchmark Alliance-tallene for hotellene i juli.

Til tross for overskriftene i media mener jeg at vi generelt sett ikke har overturisme i Norge, men vi har noen få dager i året på noen få steder i Norge som opplever litt for mange gjester på samme tid. I Innovasjon Norges turistundersøkelse fra 2023 svarte nesten halvparten av de utenlandske gjestene og 30 prosent av de norske gjestene at de opplevde at ett eller flere av stedene de besøkte var overfylte. Av steder som nevnes er det mange gjengangere: sentrale deler av byene, særlig Bergen og Oslo, men også byer som Stavanger, Kristiansand og Ålesund nevnes. I tillegg blir Preikestolen, Geiranger, Lofoten og Flåm trukket frem.

I den siste nasjonale befolkningsundersøkelsen syntes ikke flertallet av den norske befolkningen at turistvolumet var problematisk. I såkalte «pressområder» svarte rundt halvparten at det er «passe mange» besøkende, mens 30–40 prosent mente det tidvis er for mange.

Utviklingen vi har sett i sommer må vi selvfølgelig ta på alvor, men å sammenlikne norske reisemål med Barcelona, Venezia mfl. blir helt feil. Dyktige destinasjonsledere som Line Samuelsen i Destinasjon Lofoten og Anders Nyland i Visit Bergen har vært tydelige og pekt på behovet for bedre reisemålsledelse, besøksforvaltning og ikke minst større kontroll over den økende korttidsutleien. Disse bør vi lytte til, og vi bør lære av andre reisemål internasjonalt som har jobbet med dette lenge. Verktøykassen som brukes internasjonalt og i Norge inneholder blant annet:

  • Sette tak – begrenset antall turister som får besøke et populært reisemål
  • Legge ned forbud – ikke tillate bygging av flere hoteller eller butikker rettet mot turister
  • Sterke begrensninger i muligheten for å drive korttidsutleie
  • Innskrenke muligheten til å drive visse typer aktiviteter, for eksempel i en nasjonalpark
  • Ansvarlig markedsføring og bedre informasjon rettet mot turistene. Like før sommeren lanserte Nettverk for destinasjonsleiing og bærekraftig reisemålsutvikling og Innovasjon Norge Kommunikasjonsløftet med ni prinsipper for ansvarlig markedsføring
  • Strategisk bruk av besøksbidrag – dette er vanlig i mange land
  • Smarte turistdata og sanntidsinformasjon – bruk av «big data» og AI for å overvåke turiststrømmer og planlegge kapasitetsstyring

Mange av disse verktøyene er godt beskrevet i reisemålsutvalgets rapport «Leve og oppleve – reisemål for en bærekraftig fremtid» som ble lagt frem i 2023.

I tillegg må vi jobbe for å spre turistene utover både tid og rom. Dette kan gjøres ved å tilby attraktive alternativer utenfor de mest populære reisemålene, og ved å oppmuntre til besøk utenfor høysesongen.

Det betyr også at vi må prioritere hvilke segmenter vi skal satse på fremover. Målet må være å tiltrekke oss turister med lavere klimaavtrykk, som blir her lenger og som bidrar til lokal verdiskaping og arbeidsplasser, i tråd med de fem målene i den nasjonale reiselivsstrategien. Internasjonal markedsføring vil være ett av flere virkemidler for å spre turistene i tid og rom.

Så må vi jobbe for at operatører som jobber etter prinsippet «Whenever a destination gets spoiled, we move on» ender som dinosaurene. Et godt sted å bo er et godt sted å besøke.